Eksempler på god praksis fra hverdagen!

Vi vet at læringsorientert skjermtid og læringstrykk er viktig

Kravene til bruk av teknologi for å lære fag på skolen øker med skolealder og er et krav for å mestre fagene i dagens skole. Læringstrykket bør komme innenfra og det skapes ikke av lærere som er opptatt av resultater og at eleven skal “hoppe når læreren ber om det”, men heller fokuserer på prosessen og stimulerer eleven til å hoppe uten at læreren ber om det. Jeg mener det er viktig at vi foreldre også tenker på læring i hverdagen og spesielt knyttet til læringsorientert skjermtid.

Jeg mener det er viktig at vi foreldre også tenker på læring i hverdagen og spesielt knyttet til læringsorientert skjermtid.

Kleiverud barneskole fører opp ukens mål på ukeplanen, noe som bidrar til at vi foreldre holder fokuset på riktig læringsprosess fra uke til uke. Vi må huske at alle lærer forskjellig og at hjernen går igjennom en læringsprosess når den blir introdusert for noe nytt. Stikkord her er tid, engasjement og tydelige mål! Barn trenger TID og barn tar tid.

 

Omvendt undervisning

Omvendt undervisning er en undervisningsform for blandet læring hvor elevene eller studentene ser videoforelesninger på nett (oftest hjemme) og bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning og gruppearbeid. Denne undervisningsformen snur opp ned på hva som tradisjonelt har vært undervisning/forelesninger og hva som er lekser/oppgaveløsning. Målet er å frigjøre lærernes tid fra enveiskommunikasjon til personlig veiledning. Dessuten gir det elevene og studentene mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid, noe som gir nær ubegrensede muligheter for spoling og repetisjon. Omvendt undervisning er oversatt fra det engelske begrepet «flipped classroom» eller det mer generelle «flip teaching».

Kjente nettsteder som tilbyr omvendt undervisning er Khan Academy. I Norge er konseptet blant annet tatt i bruk av Den virtuelle matematikkskolen (DVM)

Kilde: Wikipedia (31.mars 17)

Ukas mål og digitale nettressurser

Jeg har under tatt utgangspunkt i en vanlig ukeplan for 4. trinn der jeg har trukket frem fagene matematikk og engelsk. Her sier jeg litt om hvilke digitale nettressurser jeg som forelder bruker i hverdagen knyttet til ukemålene i disse fagene.

 

Ukas mål i matematikk fra ukeplanen

Jeg kan lese av tidspunkt på analog og digital klokke. Jeg kan regne tiden fra et tidspunkt til et annet.

På ukeplanen er leksen til tirsdag “Skriv ned klokkeslett for hvordan din hverdag er. Er det noen klokkeslett som er viktig å huske på iløpet av uka? F.eks Når står du opp? Går til skolen. Kommer hjem. Drar på tening. Spiser middag. f. eks. Mandag kl 17.00 fotballtrening.”

Dette er et veldig nyttig for meg som forelder når jeg skal bidra inn i læringsprosessen som skolen har startet på. Mange lærere bruker omvendt undervisning som metode for dette, noe som er utrolig nyttig for oss foreldre fordi vi ikke forklarer det helt på samme måte som læreren. I matematikk har Campus inkrement (Inkrement AS) utviklet et kurs i samarbeid med Cappelen Damm som tar for seg regning med enheter og en egen læringssti knyttet til tid. Denne ligger fritt tilgjengelig på internett. Det gjør det enkelt for meg som forelder å gjøre lekser sammen med mitt barn.

I dette eksempelet ligger det en ferdig læringssti med videoer som forklarer teorien, kommer med gode eksempler, ber eleven gjøre oppgaver og vurdere seg selv ut ifra hvor godt de forsto temaet som i dette tilfellet er tid. Systemet ber også barnet vurdere hvor konsentrert han var da han gjennomførte læringsstien og om barnet sitter igjen med noen spørsmål. Du finner læringsstien på campus.inkrement.no eller ved å klikke her

Praktisk oppgave med digitale læringsressurser knyttet til uken mål!

Vi planlegger en PokemonGO-jakt lørdag ettermiddag og vil besøke noen hundevalper på en gård søndag kl 12. Det kan jeg som foreldre bruke til bidra til at min sønn tenker over målet for uken og samtidig så har jeg fått en noenlunde lik forklaring slik at jeg kan veilede mitt barn på en god måte. Jeg kan være litt mer engasjert enn jeg kanskje ville vært hvis jeg ikke hadde fått en slik introduksjon til ukens tema.

I eksempelet over har jeg valgt å bruke PokemonGO som det digitale elementet fordi det er noe kjent og interessant. Eksempelet med gården har ingenting med teknologi å gjøre, men det er viktig med en balansert bruk a teknologi. Verden handler om mer enn bare bruk av teknologi og duppeditter, og det er viktig at barn utvikler kunnskap og kompetanse til å vurdere dette selv med god veiledning fra en voksen til de mestrer dette på egenhånd.

 

Ukas mål i engelsk

Jeg kan gradbøye adjektiv. Jeg kan oversette en tekst.

På ukeplanen er leksen til torsdag:

Engelsk: Les og oversett del 1, 2 eller 3 i At the dentist. s. 56-57 i Stairs textbook. Skriv glosene inn i engelsk skrivebok. Både engelsk og norsk.
Glosene kan du nå øve på Glosetyggeren på pc

Her har læreren skrevet hva som er målet for uken, hvilke sider som skal leses og oversettes og hvilke gloser som skal øves på. I tillegg har læreren gjort glosene klare på ukeplanen og i det interaktive verktøyet “Glosetyggeren” fra Aschehoug”, vi kan raskt komme igang med å øve på glosene sammen.

 

Les videre; Til slutt litt om skjermtid!

Tilbake

Barneoppdragelse i en digital hverdag

Vi foreldre er de viktigste personene i våre barns liv og de eneste enkeltpersonene som følger vårt eget barn igjennom hele opplæringsløpet.

For at barna våre skal utvikle god selvfølelse er det viktig at vi får et bevisst forhold til hvilken oppdragelsesform vi ønsker å ha over for våre barn. Dette har bare blitt enda viktigere og mer synlig i en digital hverdag. De ulike oppdragelsesformene er hentet fra boken “Oppdragelse mellom frihet og grenser” av Tone Strømøy (2015). Basert på hennes modell har jeg laget en variant av denne for å beskrive barneoppdragelse i en digital hverdag.

Som foreldre på 10. året er min påstand at vi i en eller annen grad kan identifisere oss med alle disse oppdragelsesformene. Noen vil påstå at du har valgt deg en oppdragelsesform -eller som jeg nå sier etter å ha lest Strømøys bok “veiledningsform”. Men slik er ikke hverdagen, den er mye mer “dynamisk” og du kan som forelder i ett øyeblikk oppleve at du har en dialogbasert oppdragelsesform men du i neste øyeblikk går over til en mer autoritær form fordi det er mest praktisk i øyeblikket. Selv om du innerst inne vet at den autoritære oppdragelsesformen ikke er spesielt god. Også får du dårlig samvittighet senere fordi du handlet litt raskt i et stressende øyeblikk. Det handler om en god balanse.

 

Skole-hjem samarbeidet i det daglige!

Jeg mener at et godt skole-hjem-samarbeid er viktig for at våre barn skal oppleve en trygg og god skolegang med høy grad av mestringsfølelse over egen læring.  Her mener jeg Kleiverud skole i Holmestrand tilrettelegger for dette på en god måte.

 

Skole-hjem samarbeid Kleiverud skole i korte trekk

  • Gir mulighet for lavterskelkommunikasjon via SMS – Mobilskole
  • Tilrettelegger for samhandling mellom foreldre – Foreldremøter og facebookgruppe*
  • Sørger for lett tilgjengelig informasjon digitalt (ukeplaner, osv) på Fronter og Office 365
  • Kommuniserer med elevene via ranselpost
  • Skolen er positiv og legger til rette for at foreldre kan engasjere seg! (Foreldre holder foredrag på foreldremøte)

 

Bakgrunnen for dette blogginnlegget er nettopp på grunn av at jeg ble utfordret til å holde et innlegg om dette temaet på et foreldremøte i klassen til sønnen min for noen måneder siden. Der snakket jeg om Digital kompetanse, ulike nettressurser, hvordan jeg bruker spill og andre ressurser knyttet til læringsorientert skjermtid hjemme.

 

Les videre; Eksempler på god praksis fra hverdagen!

Tilbake

Bakgrunn

Jeg ble utfordret for en stund siden til å holde et foredrag for foreldrene i klassen til sønnen min med overskriften «Hvordan kan jeg engasjere meg i barn og unges mediehverdag» og det er dette sammen med mine erfaringer i bruk av ulike verktøy jeg har valgt å dele med dere i tekstform under.

Jeg har også diskutert innlegget med ulike fagpersoner og foreldre for at det skal bli et så saklig innlegg som mulig og for at det etter min vurdering skal kvalifiseres som «god praksis».

Det er helt greit at dere er uenig med meg. Men jeg håper du leser det for det det er; mine erfaringer og Kleiveruds praksis knyttet til skole-hjem-samarbeid som jeg ønsker å trekke frem.

Bruk gjerne kommentarfunksjonen under slik at vi sammen kan bidra til en konstruktiv diskusjon på området og utvikle digitalt engasjerte foreldre og lærere gjennom godt skole-hjem samarbeid.

Hovedfokuset mitt i dette innlegget er hvordan jeg som forelder kan bidra i mitt barns læringsprosess på skolen, hvilke fordeler teknologi kan gi, hvilke holdninger og erfaringer jeg har til læringsorientert skjermtid hjemme og ikke minst hvordan jeg har valgt å bruke teknologi sammen med min sønn på 9 år som jeg ikke ser hver dag.

Hva er «Digital kompetanse»?

Digital kompetanse er et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Kilde: wikipedia (31.mars 2017)

 

Jeg mener det er viktig at vi foreldre engasjerer oss i våre barns mediehverdag.

Det mener jeg for det første fordi det å mestre digitale verktøy og omgivelser er sentralt i kommunikasjon og samhandling. For det andre er vi som foreldre eksperter på våre egne barn og våre barns største ressurs. Og sist og kanskje viktigst av alt teknologiutvikling og digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i samfunnet.

Så finnes det kanskje noen som mener at mange barn mestrer dette godt allerede og har høy digital kompetanse og da ikke har behov for at vi som foreldre engasjerer oss i like stor grad. Det mener jeg ikke stemmer for alle. Barn idag er flinke til å spille og ta i bruk ulike nettressurser, legge ut bilder på Snapchat, Facebook og Instagram. Men det betyr ikke nødvendigvis at de har høy digital kompetanse. Vi voksne er sentrale rollemodeller for våre barn og det er viktig at vi er oppdaterte og går foran som gode forbilder og veiledere i arbeidet med å hjelpe de unge til å bli trygge nettbrukere.

Digital kompetanse begynner i barneoppdragelsen og jeg har laget en ressursliste for deg med barn i skolealder som en liten starthjelp til å bli en digitalt engasjert forelder. Ressursene er tilpasset foreldre med barn i skolealder 8-12 år. Ressurslisten finner du her

 

Les videre; Barneoppdragelse i en digital hverdag

Tilbake

Har du et treningsabonnement for hjernen?

Hvordan håndterer du stress i hverdagen? er du som meg og ikke setter deg ikke ned noen minutter og trekker pusten for å skape deg litt avstand fra alle forpliktelser og oppgaver som ligger og venter? I ukens fredagstips har jeg testet appen “Headspace“som skal bira til at du får kontrol på tankene og følelsene dine.

Appen hjelper deg til å komme igang med meditasjon, du vil på denne måten bedre kunne håndtere stress.

Meditasjon gir dypere avspenning enn vanlig hvile, sier professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU til forskning.no

Hvordan fungerer det?

howitworks

Hvorfor trengte jeg appen?

April 2016 fikk jeg en treningsskade i skulderen etter en lengre sykkeltur, jeg mistet all muskelkraft i høyre arm og klarte ikke løfte hånden over hodet. Nevnte dette for en kollega som har hatt tilsvarende skade og anbefalte meg å raskt søke legehjelp. Der fikk jeg rekvisisjon til fysioterapi, og i juni begynte jeg hos Frode Jacob Kristensen ved Vestfold fysioterapi i Tønsberg. Frode har hatt meg til behandling i snart 5 måneder og jeg er snart helt fin i kroppen. Frode anbefalte meg å begynne med meditasjon og en del av behandlingen er nettop det. Jeg begynte med en del uttesting for å hjelpe meg med å huske å gjøre dette når behandlingen er over og hverdagen tar over. Da fant jeg appen Headspace.

Jeg har nå brukt appen i snart en måned og den har bidratt til at jeg bedre håndterer stress og gitt meg bedre kontakt med følelsene i kroppen. Samtidig bidrar den til at jeg faktisk husker å meditere ved å legge inn daglige varsler og viser en grafisk tidslinje som belønner at jeg fullfører programmet hver dag.

Hva koster det?

Appen har en abonnementsordning og koster 140kr ved månedlig betaling eller 1000kr pr år. Andy -utvikleren av konseptet, har også en gratisversjon som gir deg tilgang på 10 x 10 minutter med meditasjon. Dette vil gi deg en introduksjon i praksisen ved å trene hjernen og utvikle egenskapen å være mer tilstede i øyeblikket. En trygg og rolig fortellerstemme sammen med noen morsomme og lærerike videoer tar deg igjennom introduksjonen.

Hva fungerer bra? (+)

  • Gratis oppstartsprogram
  • Raskt å komme igang
  • Enkelt å starte og stoppe abbonement (via itunes)
  • Støtte for pushvarsling
  • Mulighet til å legge meditering til faste tidspunkter i kalenderen på telefonen

Hva er ikke fullt så bra ? (-)

  • Ikke på norsk

Hvem bør ta i bruk appen?

Jeg ser for meg at appen kan hjelpe mange grupper, men hvis jeg skal nevne de gruppene jeg identifiserer meg med så er det

  • Treningsglade
  • Foreldre
  • IT-medarbeidere

I tillegg ser jeg for meg at elever og studenter kunne hatt god nytte av dette.

Stillhet som fag?

– Jeg ser for meg flere tema som fag i skolen i fremtiden. Jeg tror yoga og meditasjon kommer til å bli fag hvor også stressmestring er et viktig element, skriver Ingunn Hagen, professor i psykologi ved NTNU i en fagartikkel. Hun mener disse fagene bør komme på timeplanen allerede i første klasse.

– Jeg er overbevist om at dersom stressforebygging og avspenningsteknikkar hadde blitt innført allerede fra kommende skoleår, ville vi ha oppdaget gledelige resultater før det første skoleåret var omme, mener hun.

– Så gledelige og synlige resultater at ikke en eneste politiker ville ha funnet på å bruke et motargument. Vi ville ha fått nedgang i utagerande elever, mobbing, hærverk og fravær og økt trivsel på skolen, mener hun. nrk.no

 

Les mer om appen på headspace.com eller last ned appen gratis via itunes